Nå ønsker jeg å komme med et litt annerledes innlegg her på bloggen. Dere som har lest en god stund og fulgt meg her vet jo ganske mye om meg, men kanskje jeg allikevel klarer å komme med noen fakta om meg som dere ikke viste. Dette er jo ekstra vanskelig for .eg som har vært såpass åpen og fortalt så å si alt om meg selv, men jeg skal nok klare å grave opp noen fakta som hvertfall flesteparten ikke viste fra før av. Okay, da starter vi.
1. Når jeg ser narkomaner og alkoholikere som ikke har noe hjem, men faktisk sitter på bakken i Oslo og tigger penger så blør hjertet mitt. Jeg får sånn seriøst veldig vondt av dem og jeg har så lyst til å hjelpe. Faktisk har jeg tenkt sånn at hvis jeg hadde hatt god råd så ville jeg gått bort og spurt om det var noe dem trengte. Kanskje de var sultne, tørste eller frøys. Jeg vet jo at hvis man gir dem penger så går det jo til det de er avhengige av, men hvis jeg kunne hjulpet med mat, drikke eller varme tøy så hadde jeg hvertfall fått en følelse av at jeg hadde bidratt til at den/de personene jeg hadde hjulpet ville hatt det bedre. Og hadde ikke jeg hatt sosial angst så ville jeg satt meg ned og snakket med de som sitter der og tigger, fryser og ikke har noe sted å gå. Jeg syns vi tenker alt for mye på barn i Afrika og alt for lite på de som er i vårt eget land. Altså jeg er for å hjelpe og alt det der, men man burde faktisk se de menneskene som er rett foran oss. Det sitter mennesker ved Oslo S hver eneste dag som har det tøft. Jeg får så vondt av dem som på ekte sitter å tigger fordi en ikke har noe sted å gå til. De virker så gode og jeg smiler alltid til dem når jeg går forbi. Samtidig som jeg får en klump i halsen og tårer som presser når jeg ser hvordan dem har det, hva dem går kledd i og at dem er tynne. Jeg kjenner en trang til å hjelpe, men jeg har aldri hatt råd til det. Det har faktisk gått en del tanker til dem jeg har sett og smilt til, lenge etterpå. Jeg kan sitte å tenke på hvor vanskelig de må ha det når det er kaldt ute og når julen kommer. Bare ved å skrive det nå så kjenner jeg at jeg har mest lyst til å gråte fordi mange av oss tar dette med hus, mat og klær ganske forgitt. Det er liksom en selvfølge at man skal ha det sånn, men det er faktisk mange mennesker der ute som trenger hjelp og er ute hver kveld og natt uten et hjem å gå til. Hvis ikke det berører dere å se hjemløse mennesker på gaten i byene så skjønner jeg ingenting. Hjertet mitt verker hver gang jeg går forbi dem.
2. Jeg har vært vitne til dyreplageri! Når jeg bodde i Modum så hadde vi en liten huskyvalp som het Elvis. Hvis dere ikke vet så mye om hunderaser så er denne rasen veldig aktiv. Den trenger mosjon, utfordringer og hjernetrim for å slites ut. Og som alle valper så trenger dem mye kjærlighet og oppmerksomhet. Elvis stod ganske ofte i buret og ulet fordi han ville bruke energien sin. Jeg orket jo ikke så mye og han jeg bodde med var ikke akkurat den mest tålmodige personen. Så en dag tar han frem maskeringsteipen vi brukte når vi malte og skulle surre den rundt “nesegrevet” på valpen. Da klikket det for meg. “Du kan ikke gjøre sånn. Herregud. Han får ikke puste!”. Han gav blanke, gjorde seg ferdig og gikk ut. Jeg satt foran hunden og gråt, mens jeg løsnet dette syke greiene han hadde gjort mot den stakkars valpen. Så tok jeg Elvis med meg inn i stua og hadde han på fanget til han ikke var redd mer. Hjertet hans banket jo kjempe fort og han var jo så redd i øynene. At noen kan gjøre noe sånt mot en hund fatter jeg ikke! Stakkars hund! Jeg er egentlig utrolig glad for at den valpen ble solgt da jeg var på ferie med mamma. Selvom jeg ønsket å ta farvel med Elvis så var det til valpen sitt beste. Jeg håper dem som har Elvis, en husky fra Modum, hvit og svart pels, tar godt vare på han. Han fortjener kun det beste etter hva han har vært igjennom som valp.
3. Jeg har brukt 400,- på smågodt i Sverige av den enkle grunn at jeg blacket helt ut. Jeg fikk seriøst sjokk da jeg kom til kassa og jeg husker ingenting fra da jeg gikk inn i godteributikken. Grunnen til dette var at vi hadde mistet den båten fra Sandefjord som vi egentlig skulle på så vi måtte vente til neste. Da vi kom frem var mange av butikkene på senteret stengt så jeg fikk jo litt panikk og ville bare få handlet alt jeg skulle før det stengte. Jeg må ha sett helt gal ut. I tillegg til at jeg grabbet med meg smågodt til minst 400,- så hadde jeg vist dyttet søstra mi vekk for å komme frem. Når jeg tenker tilbake på den episoden så må jeg bare le. Jeg husker ingenting, men det er bare så hysterisk morsomt å bruke så mye penger på godteri når man har et lavt budsjett og ikke har handlet det viktigste engang. Herregud!
Også fant jeg jo bilde av det da jeg bladde nedover for å finne et bilde av Elvis. Som jeg da ikke fant. Hjelpes, det er mye godteri. Man kan se at jeg hadde et stort godteriproblem da. Det verste er at alt dette ble borte. Det er bare helt vilt! Jeg skammer meg rett og slett! That’s not me anymore! Det er nå helt sikkert. Aldri skal jeg havne der igjen heller. Det er et løfte til meg selv.
Det var hvertfall 3 fakta om meg og ting jeg har opplevd. Tre ganske forskjellig ting egentlig. Det er mye som har skjedd og mye dumt, flaut og teit jeg har gjort. Akkurat nå var det disse 3 tingene. Hvis du syns det var spennende, gøy, interessant å lese og vil lese mer så si gjerne i fra i kommentarfeltet. Kom gjerne med forslag til hva du vil lese mer av også. Jeg prøver å skrive om litt forskjellig, men tar gjerne i mot noen idéer eller meninger.
