Psykisk: veien til et bedre liv

Jeg sitter og hører på musikk fra Tokio Hotel. Jeg lytter til sangteksten og det er spesielt en sangtekst som slår meg rett i hjertet. Denne sangen er en bra beskrivelse på hvordan jeg har hatt det så utrolig lenge. Det å stenge følelsene inne for andre og lage en mur så ingen faktisk ser at jeg har det vondt er veldig enkelt, men også utrolig kjipt. Vi er mennesker og vi skal føle sorg, glede, sinne og ensomhet. Vi skal gå igjennom så utrolig mye følelser og allikevel klare å stå opp om morgenen med blanke ark. Følelsene våres er det som gjør oss til den vi er. Opplevelsene som vi går igjennom er ment å hjelpe oss og gjøre oss sterkere. Det er nok ikke bare jeg som står her og stenger alt inne. Det er derfor jeg syns det er så utrolig viktig å skrive om dette så flere kan forstå at det er greit å føle. Jeg kommer ikke med en fasit på livet eller hva som gjør oss lykkelig, men jeg ønsker å hjelpe deg som har det akkurat som meg og lurer på hvorfor. Jeg kommer ikke til å skrive ned hele sangteksten, men det som virkelig traff meg var disse ordene:

They’re telling me it’s beautiful
I belive them but will I ever know
The world behind my wall

For mange i mitt liv er herlige mennesker som bare vil hjelpe meg å forstå hvor godt det er å ha noen å snakke med. Vi er ikke perfekte, alle kan gråte, alle kan være sinte. Det er ikke svakhet å vise hva man føler. Det finnes ikke svakheter i våre valg, men det er styrke i de tunge valgene man tar i livet. Mestringsfølelsen min fant jeg da jeg takket ja til hjelp. Jeg mestrer livet, følelsene og alt som nå står foran meg. Jeg har en lang vei å gå og jeg vet ikke om jeg noen gang vil klare å få ned muren, men jeg håper og tror at en dag vil jeg slippe å føle at det å være lei seg er en byrde gor det er jo ikke det! Helt siden barneskolen har jeg stått der og bygd muren høyere og høyere for å unngå at andre skal se meg gråte. Jeg gråt først da jeg var alene og da klarte jeg ikke stoppe. Den følelsen er ikke lett å holde for seg selv og det er ikke sunt heller. Jeg sliter psykisk fordi jeg trodde jeg var sterk ved å ikke vise hva jeg følte. Ingen så den smerten jeg bar på hver eneste dag. Jeg gikk på skolen med 50kg klump i magen og en stor skygge som hang over meg. Jeg lot dem mobbe meg, jeg lot dem trykke meg lengre ned og jeg ser nå at vis jeg hadde tatt andre valg i livet så ville jeg ikke hatt de veggene. Kanskje jeg faktisk kunne levd et bedre liv vis familien min viste at jeg slet. Det gikk så langt at det gikk utover karakterene mine selv på vgs hvor jeg møtte nye venner og kunne hatt det kjempe fint.

Det jeg ønsker å få frem her er at det er viktig at man snakker med familien eller oppsøker hjelp tidligst mulig. Du sliter kanskje ikke på barneskolen eller ungdomskolen, men vis du stenger følelsene inne så skal jeg love deg at du vil se tilbake på den tiden og gråte. Du vil angre deg for at du ikke lot familien din være en del av dine følelser. Familien er der for å hjelpe. Det blir mer og mer mobbing og press. Det blir viktigere og viktigere å ha noen som kan støtte deg. Kanskje du kan bytte skole eller lære deg hvordan du skal takle hverdagen, men aldri stå alene!

Jeg har aldri følt trygghet så lenge jeg kan huske. Jeg blir veldig fort lei meg og klarer ikke styre følelsene mine. Når jeg blir glad så bobler det over og når jeg blir lei meg så gjør det vondt langt inni hjerterota. Jeg er et følelsesmessig kaos og trenger hjelp. Først og fremst håper jeg at etter denne tiden jeg har i vente så vil jeg føle meg fri og veggene vil bli slått i filler.

Jeg har mange ganger fått en utstrakt hånd, men jeg har aldri takket ja til den hjelpen. Nå vet jeg at det er på tide å gjøre noe. Dette gjør jeg kun for meg selv så jeg kan klare å leve livet slik jeg alltid har drømt om. Min drøm er å ha en jobb og kunne leve med gubben uten å måtte tenke på hver krone vi bruker. Gubben betyr alt for meg. Det er han jeg vil dele resten av livet mitt med. Jeg ønsker å gifte meg, få barn og leve uten økonomiske bekymringer. Jeg ønsker å stå der med han igjennom tykt og tynt. For å klare det så må jeg igjennom alt som står ved porten til fremtiden. Første steg er legetime.

Vis du har hatt en vanskelig tid og ønsker å høre mer om min prosess til å bli bedre så anbefaler jeg å følge bloggen min. Du kan enten trykke følg vis du har en blogg selv ellet du kan gå inn på facebooksiden min og følge den. Den finner du Her. Glem aldri at å føle er menneskelig og ingenting ved det er svakt! Jeg lærte det for sent, men jeg håper at dere som leser dette tar tak i det før det er for sent. Om jeg kan hjelpe 1 person til å forstå det jeg ikke forstod så gjør det meg veldig glad. Husk å snakke om dine problemer og husk at ingen er mindre verdt! Og takk for at du leste dette innlegget. Dette betyr utrolig mye for meg!

10 kommentarer

Siste innlegg