Gårsdagen var helt perfekt. I dag har jeg fri og da tenkte jeg at jeg skulle ta det litt med ro. Jeg gikk 4 km i går og er ganske fornøyd med hvor lett det var sammenlignet med da jeg og gubben gikk det tur for litt over 1 år siden. Før var det så mange stopp og jeg hadde vondt både her og der. Jeg lå rett ut i flere dager etter den turen. Det var da jeg satte meg et mål om å klare å ta en sånn tur uten pauser og uten problemer. Målet er faktisk nådd. Jeg er i bedre form enn jeg noensinne har vært. Så klart var det en pakjenning på kroppen å gå helt hjem etter å ha jobbet norn timer, men det var en så utrolig god følelse. Jeg vil gjøre det igjen. Kanskje jeg skal gjøre det en gang i uka. Da får jeg god trening og masse frisk (eksod)luft. I tillegg til den nydelige utsikten som er langs veien. En nydelig natur jeg håper denne komunen tar godt vare på i fremtiden også. Det er jo en av grunnene til at jeg liker meg så godt her. Naturen er fantastisk, men når dem lager turstier for de som ikkr klarer å klatre i vrient terreng så blir jeg veldig glad. Furumo er jo et sted der hvem som helst kan komme seg ut i naturen om de vil. Turstiene er ganske flotte! Men det er ikke bare skogen som er flott. Når man kjører/går på veien så er det mye trær. Det gjør min gåtur 10 ganger bedre hvertfall. Jeg syns det er så flott å se på!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vis ikke dette er vakkert å gå å se på så vet ikke jeg hva som er vakkert. Jeg hadde aldri klart å bo nærme en storby. Naturen betyr alt for meg. Så turen fra jobb var helt magisk. Jeg tenkte jeg skulle ta bussen, men så begynte jeg å gå og så ble det bare til at jeg gikk videre og helt hjem.

Nå er det nok mange som tenker at 4 km ikke er så mye og det er det kanskje ikke heller, men for meg betyr det så utrolig mye å klare å gå den strekningen. Jeg betyr jo faktisk at jeg har bevist for meg selv at jeg er sterkere og i mye bedre form. Den turen hjem betydde alt for meg. Det å klare å gå 4 km uten pause etter 4t og 30min på jobb. Vel, det er vanskelig å beskrive den gode følelsen jeg satt igjen med når jeg endelig kom hjem. Jeg har ventet lenge på nettopp det og nå har jeg klart det. Jeg kunne ikke vært mer klar for å komme meg ut i jobb hvertfall! Nå skal jeg nyte hvert eneste sekund for med min flaks så kan det være over når som helst.

Jeg har jobbet flere steder. Jeg har jobbet på konditorier der dem trengte folk, så trengte dem ikke alllikevel. Et sted viste dem hele tiden at dem måtte legge ned, men sa til meg at jeg kunne få jobb der. Jeg ble lovet lærlingplass, men så byttet dem leder og kastet meg ut fordi jeg ikke klarte 12 timer kveld/nattjobbing. Jeg har jobbet som kokk hvor det var då trangt på kjøkkenet at bare det å jobbe 2 der var en utfordring i seg selv. Det var rett og slett ikkr plass til meg. Det var da jeg valgte å ta avstand fra alt dom hadde med mat og kakrproduktsjon å gjøre. Det som var en drøm ble til et mareritt etter å ha gått igjennom så mye forskjellig. Så jeg bestemte meg for å prøve jobbsøkerkurs. Der gikk jeg i 1 år uten noe hell. Så da fikk jeg praksisplass på SFO og trivdes utrolig godt. Jeg ble fortalt at de ikke hadde noe ledig stilling, men det kom 2 nye i løpet av tiden min der. Kroppen sviktet og hodet mitt sviktet. Jeg var bare gratis arbeidskraft. Jeg trivdes utrolig godt med barn og ville prøve en annen SFO etter en stund, men det ble aldri det samme. Barna var flotte, men jeg manglet så mye. Der viste jeg at jeg ikke kunne gå jobb, men jeg brydde meg ikke. Jeg ville bare være på en arbeidsplass jeg trivdes. Etter 2-3 måneder med skikkelig stå på vilje så kjente jeg kroppen falle sammen igjen. Jeg gav opp jobb og nav. Alt virket svart. Det eneste jeg ønsket var å finne en jobb som passet meg med trivelige ansatte, masse arbeidsoppgaver jeg trives med og en sikkerhet om at jeg kunne beholde jobben. Jeg har aldri brydd meg om hva lønningsposen inneholder eller hva jeg jobber med. Jeg ønsker bare å mestre det jeg jlbber med og trives. I går fant jeg drømmejobben og det føltes rett og slett riktig alt sammen. Jeg håper derfor at jeg får være der en god stund. Jeg vil så gjerne legge alt i denne jobben, men samtidig er jeg redd for å ble såret. Jeg blir usikker og redd. Det er noe jeg ikke kan føle på når jeg nå har fått en gylden mulighet til å jobbe der. Det kan ta noen dager og det kan ta uker, men jeg vil gi av hele meg i denne jobben. Jeg vil lære alt og kunnr klare å stå der som en god ansatt.

I går var en god dag, men vil det være sånn hver dag? Vil jeg kun ha gode dager eller vil jeg falle? Vil jeg i såfall klare å reise mrg igjen? Det er så mange spørsmål og tanker i hodet mitt.

Ja, denne jobbrn betyr ALT for meg!