Ventetiden er verst

Dette skjer i dag
Vel, man kan aldri være helt sikker på hva som skjer egentlig. Jeg har hvertfall invitert mamma oppover. Siden hun ikke kom i går så håper jeg hun kommer i dag. Det går så lenge mellom hver gang jeg ser henne så jeg håper jo vi kan sees i dag, spise kake og ha det hyggelig her.

Men før noe som helst så må jeg få ryddet opp etter gårsdagens middag i stua. Så tenkte jeg egentlig å prøve å få ryddet den sofaen vi ikke sitter i. Jeg har begynt og det har blitt mye bedre, men det er fortsatt litt som ligger i sofaen. I tillegg til litt smårot her og der. Vi får se hvor mye jeg rekker før gubben kommer hjem/mamma kommer.

Også kjenner jeg at det kommer til å bli litt baking fremover. Jeg har lyst til å prøve meg på wales og napoleonskake før året er omme. Jeg har vært med på å lage begge deler, men aldri gjort det fra bunnen og helt til slutt så det ville vært moro å prøvd. Jeg har jobbet som konditor og kan jo en god del. Vis jeg først setter i gang så tror jeg faktisk jeg kan lage utrolig gode bakeverk. Jeg har bursdag 20. November og har lyst til å be folk på kaker og ikke alkohol. Jeg tror jeg har blitt voksen nok til å skjønne at alkohol ikke trengs. De som ikke vil komme av den enkle grunnen at jeg ikke vil ha alkohol får holde seg hjemme, tenker jeg da. Alkohol er jo ikke et must bare fordi jeg skal ha folk på besøk. Jeg tenker det vil smake mye bedre med hjemmelgde kaker og brus. Vi får vel bare vente og se hva som skjer på bursdagen min. Først og fremst er jeg egentlig mer spent på denne jobben jeg var på intervju hos. Jeg er så spent og nervøs på resultatet. Det er jo 2 andre som skulle på jobbintervju med samme bedrift og det er så mye jeg tenker på. Jeg har ikke førerkort, ikke kassaerfaring, ikke jobbet på en lang stund. Jeg må bare puste dypt og håpe at sjefen der så at dette er noe jeg vil med hele mitt hjerte. Dette er noe jeg ønsker å holde på med og jeg vil gi alt jeg har for å gjøre dem fornøyd med min innsats. Jeg håper bare dem forstår hvor mye dette betyr for meg og hva jeg faktisk kan gjøre for bedriften. Jeg har ikke hørt noe enda, men forhåpentligvis gjør jeg det i løpet av uka. I mellomtiden får jeg bare smøre meg med tålmodighet og håpe de velger meg. Da hadde jeg hoppet opp av sofaen og rett i taket av glede, men man vet aldri.

Jeg prøver hvertfall å holde meg i aktivitet og holde fokuset bort fra alt dette med jobben. For når jeg først begynner å tenke på det så aynker hjertet helt ned til magen og magen knyter seg. Jeg blir helt skjelven og nervene hopper tau. Ventetiden er grusom. Det kan jeg si med en gang. Vis jeg får jobben så er det jo verdt det, men hva skjer om jeg ikke får den?

Nei, jeg vil ikke tenke på det. Jeg får heller sette i gang med å rydde så har jeg noe å gjøre. Sette på musikk så slipper jeg å tenke på det. Dette er grunnen til at jeg ikke blogger fult så mye, men jeg prøver å oppdatere dere på dagen min og tankene mine så mye jeg klarer og orker. Så får vi se hvordan det blir fremover.

Så vil jeg bare takke alle dere som har kommet inn hit og tatt tiden deres på å lese innlegget og kommentere. Jeg har fått så mange flotte tilbakemeldinger på det jeg deler her og det betyr utrolig masse for meg. De ordene hjelper mye, særlig på de siste dagene som har vært nå. Jeg er veldig takknemlig for å ha slike flotte lesere som dere. Tusen takk!!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg