Da var dagen her

Ja, da var dagen her. Gubben har vært så snill å kjøpt blekk til skrivern så jeg fikk skrivd ut cven min. Den skal jeg ha med på jobbintervjuet i kveld. Jeg er fortsatt veldig nervøs, men det er mye bedre nå enn det var da jeg fikk meldingen om jobbintervju. Jeg tenker at det å være nervøs er en bra ting for det viser bare at jeg ønsker denne jobben. Så i går gikk jeg igjennom noen spørsmål jeg fant på nettet som kan bli stilt på jobbintervjuet. De fleste spørsmålene er ganske greie å svare på, men det var et par spørsmål jeg ikke forstår at en arbeidsgiver kan få seg til å stille.
1. Fortell om en person det var vanskelig å arbeide med og hva som gjorde vedkommende vanskelig.
Altså det er noe jeg helst ikke ville sitte å snakke om. Det har jo ingenting med meg å gjøre. Jeg vil ikke sitte på et jobbintervju å snakke ned om noen andre. Det er ikke meg. Jeg håper virkelig at spørsmålene jeg får blir om meg og den bedriften jeg ønsker å jobbe i. Man vet jo aldri hva slags spørsmål man får eller hvordan jobbintervjuet blur. Det eneste som er helt sikkert er at jeg føler meg så spent, nervøs og glad at jeg snart kaster opp. Jeg har søkt så utrolig mange jobber og ikke fått et svar. Nå er det endelig min tur til å få en sjanse. Vis jeg viser at jeg er klar for en jibb og kan gjøre det jeg blir bedt om så kanskje det er et snev av håp til å få en jobb der.

Hadde noen kommet bort til meg for 2-3 år siden og sagt til meg at jeg skulle på et jobbintervju på en café så ville jeg ikke trodd dem. Jeg ville sagt at kroppen min ikke var i stand til det. Nå derimot føler jeg meg så klar. Jeg har trent opp kroppen og jeg vet at det er på tide å komme seg ut i jobb. Jeg føler meg klar for først gang på lenge så da er det bare å se hvordan det går i kveld. Krysser fingrene.

Dagen i dag går til å ordne håret, litt sminke og et outfit som passer til et jobbintervju. Hva har man egentlig på seg på et jobbintervju? Jeg finner vel ut av det. Men siden det er såpass mange timer til så tenkte jeg å ikke ordne alt for mye. Vis jeg søler på meg når vi skal spise middag så må jeg skifte. Jeg vil ikke søle på det perfekte antrekket. Nei, derfor skal jeg vente til etter middagen. Så skal jeg fikse håret og alt sånn. Det eneste som mangler da er å fjerne neglelakken, men tror dere jeg har neglelakkfjerner? For det tror ikke jeg… forhåpentligvis går dette i orden.

Det ordner seg for snille jenter, sier dem.

10 kommentarer
    1. Masse masse lykke til :-)) Det kan hende de stiller sånne «ulogiske» spørsmål for å sjekke hvordan man forholder seg til andre, og ikke minst andre ansatte 🙂 Tviler på at de ber om navn, men generelt. He he. Er som regel en grunn som ikke alltid den som kommer skjønner noe av. Går nok så bra som bare det. Heier på deg :-))

    2. Tror spørsmålet kan bli stilt for å finne ut av hvordan du håndterer en situasjon hvor du ikke kommer over ens med noen. Du kan beskrive trekkene som ikke var bra hos den personen, hvordan du reagerte, og eventuelt hva du gjorde for å løse situasjonen.
      Du er lur som sjekker slike spørsmål på forhånd, slik at du har litt tid til å tenke over hva de vil med spørsmålet.

    3. men jeg syns ikke arbeidsgiver har noe med mine forrige jobber å gjøre. spørsmålet burde heller vært ang den jobben jeg er på intervju for og ikke min fortid. det er det jeg mener.

      ja, jeg vil være mest mulig forberedt da denne jobben betyr alt for meg.

    4. tusen takk. ja men spørsmålet kunne vært stilt på en annen måte sånn at jeg kunne svart uten å måtte nevne noe som har skjedd men at jeg kunne forklart det som om det kunne skjedd i stedenfor.
      får håpe det går min vei. ventet så mange år.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg