2 små overraskelser

for en liten stund siden så lurte naboen på om vi kunne ta inn posten for dem mens dem var borte. selvfølgelig sa vi ja til det. så det gikk vel en uke før vi dro at vi tok inn posten. da var det jo bare et par dager med post og så var det helg. men da vi kom tilbake fra ferien så hadde dem ennå ikke kommet hjem så da var det å sjekke postkassa og ta med posten. i går fikk vi et søtt lite besøk på døra. det var han ene nabogutten. da hadde dem kommet hjem igjen. han hadde med 2 små blomster til oss. det var så koselig og jeg må jo bare si tusen takk for dem! de passet perfekt i de små koppene på kjøkkenet. disse 2 blomstene skal få det utrolig fint her hos oss.

jeg må jo si jeg ble veldig overrasket og utrolig glad da gubben kom inn med disse fra naboen. vi har ikke akkurat opplevd noe sånt før. eller… vi har fått maten gamlenaboen ikke fikk brukt før de reiste til Afrika og skulle bo der, men det blir ikke det samme. og det har ikke akkurat skjedd at vi har hatt så snille naboer før vi flyttet hit (ikke at vi har bodd så mange steder før dette). jeg er vel rett og slett ikke vant til at mennesker er så snill og hyggelige.

en god stund syntes vi det var ganske kjipt at de andre flyttet til Afrika og ting forandret seg totalt. men litt etter litt så har vi blitt kjent med dem og (det er jo totalt forskjellig fra det vi har vært vant til men) de er veldig flotte naboer. at vi får et par leker over på vår side er jo bare en bagatell i forhold til hva det kunne blitt der. og det var vel egentlig aldri dem som var problemet uansett. vi savner de gamle naboene. foreldrene var lette å prate med og barna var engler. det var en helt annen verden. vi måtte nok bare bli vant til alt sammen.

nå er jo ikke jeg så glad i forandringer og nye mennesker så meg gikk det nok litt hardere utover enn gubben (selv om han var blitt ganske godt kjent med mannen i huset der). det å ikke kjenne noen i nærheten for så å miste de eneste naboene man har hatt et forhold til er veldig rart. jeg savner dem utrolig masse, men vi har jo nye naboer og da må man jo bare gi slipp på fortiden (selv om det tok 2 år før jeg klarte å bli bedre kjent med dem). meg og nye mennesker er jo ikke akkurat så fin setting. jeg lukker ikke engang opp døra vis jeg ikke vet hvem som ringer på. ja, det er noen ting jeg må jobbe med! å ha sosial angst er ikke lett! man må alltid bli kjent med nye mennesker og det føles ut som et mareritt hver eneste gang. jeg har faktisk alltid vært sånn. jeg kan godt prate med folk om jeg står med andre jeg kjenner, men det er vel bare fordi dem spørr meg eller at noen andre har startet en samtale. det er grusomt å leve sånn for jeg vill jo møte nye mennesker og bli kjent med folk som bor rundt her…

kanskje ting blir bedre etter hvert.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg