dere har fått høre om den første delen av turen. nå skal dere få høre hva som skjedde videre
for nå kommer den mest idiotiske avgjørelsen i løpet av denne turen. der oppe var det jo helt flatt og jeg orket egentlig ikke tanken på å måtte stå opp om morgenen å gå på do der alle kunne se meg så jeg spurte om vi kunne kjøre videre og se om vi fant et annet sted med en busk eller noe. så da kjørte vi rett inn i den tjukkeste tåken jeg noen gang har sett. tror vi lå i 15km/t bortover veien, bak en lastebil som også slet med å komme seg frem. det var nok et mareritt for gubben å kjøre i, men jeg kan ikke si at jeg var mindre anspent. vi fikk så vidt sett stripene på siden av veien og vi kunne bare glemme å se noe grøft, veien foran og bak. det var grusomt. gubben prøvde å finne et sted og det var jo lettere sagt enn gjort så det endte med at vi kjørte helt ned til byen. vi var slitne og trøtte begge to så vi stoppet utenfor en kiwi og slappet av i 2 timer. så fikk jeg skikkelig pustevansker og trodde helt seriøst jeg kom til å kveles. jeg fikk så vidt puste inn luft så jeg gikk ut av bilen for å prøve å se om det hjalp. det gikk sikkert hundre tanker igjennom hodet mitt akkurat da. jeg var livredd, lei meg og skikkelig stressa. jeg vet egentlig ikke hva det var som gjorde at det ble så ille for kvelden etter var det under kontroll. men etter at gubben hadde sovet 2t så spurte jeg igjen om han kunne kjøre videre. en parkeringsplass er ikke noe sted for å campe (hvertfall ikke gå på do!!). så da var han så snill å kjørte videre. vi fant et sted der det var flere biler som stod og en utedo!! resten av natta stod vi der og gubben fikk seg litt søvn. det var jo så mørkt at vi så jo egentlig ikke noe da vi parkerte bilen der så på morgenen gikk vi litt rundt og så oss litt rundt.
så det var her vi hadde havnet altså, Sognefjorden.
vi tenkte vi skulle gå oss en tur, men det var ikke så mye å gå på så det ble bare ned til elva og så tilbake til bilen der gubben fikk i seg litt mat. jeg prøvde, men jeg var ennå ikke i form og skjønte fortsatt ikke hvorfor jeg hadde blitt så ille. halsen var helt tett, men resten var i orden. jeg syns dette var utrolig merkelig og utrolig slitsomt. det tok utrolig mye av kreftene mine og det irriterte meg veldig. jeg hadde jo egentlig lyst til å gå i naturen og se masse, men det gikk jo ikke. når jeg gikk så klarte jeg så vidt å få luft ned i lungene så redselen kom og gikk ganske mye i løpet av den dagen, men jeg prøvde å nyte hvert sekund av turen allikevel.
men dette på bildet over var hvertfall utsikten da vi våknet. høye fjell og solskinn som traff toppene. det var rett og slett helt fantastisk å våkne til.
og slik så det ut nede ved elva. det var grei plass å stå for de to gutta som kom ned til elva for å fiske for å si det sånn. det var ganske lite vann så jeg vet ikke om det var noe vits å fiske, men det var nå ikke våres problem. elva var hvertfall veldig fin å se på og det var jo eneste grunnen til at VI gikk ned dit. turen gikk deretter videre til Geilo der vi så den store sparken. så gikk turen videre til Flåm.
så kjørte vi ned en lang og smal vei og fant til slutt en stavkirke. det er jo mange skilt som viser vei til disse stavkirkene i Norge og vi tenkte å se om vi fant et par i løpet av turen da. på bildet over kan dere se Undredal stavkirke. så dro vi ned ved siden av Undredal camping. den var rett ved vannet og da måtte jeg jo ta noen bilder mens vi var der og strakk på beina.
er det ikke vakkert?
ønsker du å få med deg siste delen av turen så følg med…